REACT

Behandlingen er anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling av psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus og psykisk lidelse. Familiesamarbeid er også anbefalt i Pårørendeveilederen og i Pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

Formålet med familiesamarbeidet er å bedre pasientens prognose og livskvalitet, og redusere familiens stress og opplevde belastninger.

8 Fakta om et Psykoedukativt familiesamarbeid (PEF)

1. Behandlingen er kortvarig.
   Vanlig behandlingstid er 6–12 måneder.

2. Behandlingen involverer vanligvis de som personen med psykose har et nært forhold til.
   Ikke alle familiemedlemmer behøver å være med, hvis de ikke vil.

3. Behandlingen er ikke til hjelp for alle.
   Det er ikke alle som vil ha hjelp av et familiesamarbeid og den vil ikke nødvendigvis redusere psykosen.

4. Behandlingen hjelper ofte folk til bedre livsmestring, eller til å føle seg mindre frustrert og fortvilet.
   Dette gjelder alle personer i familien, også hovedpersonen.

5. Behandlingen tilpasses hver enkelt familie.
   Terapeuten og familien blir enige om individuelle målsetninger. Behandlingen brukes ofte i kombinasjon med medisinering eller andre behandlingsformer.
6. Man forandrer vanligvis ikke på de andre behandlingsformene selv om en person deltar i et familiesamarbeid , og man fortsetter med medisinering og eventuelt andre behandlinger.

7. Behandlingen er taushetsbelagt.
   Terapeuten er underlagt taushetsplikt så sant ikke familien gir uttrykk for at de ønsker at informasjon skal deles med andre, eller hvis terapeuten tror det kan være fare for liv og helse.

8. Behandlingen består av:
   Følelsesmessig støtte
   Kartlegging av stress, varseltegn og mål for behandlingen
   Kunnskap om utvikling av lidelsen og behandling
   Kunnskap og råd om å tilpasse engasjement og forventninger
   Virksom kommunikasjon
   Hjelp til å løse dagligdagse utfordringer på en strukturert måte ved hjelp av problemløsningsmetoden

Hva skjer i familiesamarbeidet?

1. Første gang møtes terapeuten og familien (det kan være en eller to terapeuter).
2. Alle familiemedlemmene (også søsken) kan være med, men vanligvis møter bare de personene som har tettest kontakt med personen med psykose.
3. De første møtene fokuserer på informasjon om familiesamarbeidet, hvordan det har vært for dere som familie, utfordringer dere opplever og hva dere ønsker hjelp til å forandre på.
4. Familien samarbeider om å sette noen felles mål og forsøke å finne ut av hva som forhindrer dere i å oppnå disse målene. Eksempler på målsetninger kan være:

•  Redusere stress
• Bedre hovedpersonens skole/jobb og sosiale fungering
• Hjelpe pårørende til å mestre situasjonen slik at de kan være gode støttespillere
• Bedre samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsevesen
• Få hjelp til å løse utfordringer som oppstår i kjølvannet av psykose

5. Vanligvis møtes familien og terapeuten i en 6–12 måneders-periode. Til å begynne med møtes man ca. en gang i uken og deretter hver 14. dag. Det er alltid et mål å prøve å tilpasse det til dere som familie.
6. Vanligvis møtes man på behandlingsstedet, men for noen passer det best å møtes hjemme eller digitalt.
7. Familien og terapeuten kan dele de sakene man snakker om med de andre medlemmene av behandlingsteamet.

CASE – STUDIE

Emil, foreldrene hans og de to yngre brødrene kom til en behandlingstime. Etter det første møtet, traff jeg Emil og familien hver for seg, så de kunne fortelle meg hva de mente var de mest sentrale problemene og hva de ønsket å få ut av møtene våre.

Alle oppgav tilbaketrekning og mangel på initiativ som sentrale problemer. Deres felles mål var å forstå hvordan familien kan hjelpe Emil med å delta mer uten at det blir for mye mas og stress.

Emil var i utgangspunktet bekymret for at møtene bare ville føre til mer krangling, men dette målet hørtes greit ut for ham … vi snakket om det alle allerede visste om negative symptomer. Emil fikk også forklart hvorfor han strevde med å komme i gang og samtidig hadde behov for å trekke seg tilbake. Dette var til hjelp for de andre i familien. Nå forsto de at Emil også hadde lyst til å gjøre mer og hvor strevsomme han syntes symptomene var for han.

Familien var veldig støttende overfor Emil og uttrykte forståelse for problemene hans. De foreslo alternativer til hvordan de kunne hjelpe og støtte han. Han klarte å se at han kunne ta imot litt mer støtte og hjelp fra foreldrene, men var opptatt at de ikke måtte gå for fort frem slik at det ikke ble kritikk og mas.

Noter gjerne i oppgave 38 i del 10 i REACT permen:
Last ned: Oppgave 38

Tror du familiesamarbeid kan være noe for din familie? Ja/Nei

Hvilke problemer tror du i så fall familiesamarbeidet kan hjelpe dere med?

Du vil kanskje ha nytte av å ta opp dette med REACT-veilederen din.

Hvordan kan dere få tilgang til psykoedukativt familiesamarbeid (PEF)?

Mange ansatte i psykisk helsevern har spesialisert seg på PEF, hvis ikke kan vedkommende kanskje henvise dere videre i psykisk helsevern hvor de innehar denne kompetansen. Det hender det er ventelister for dette tilbudet.

Det finnes bøker som forklarer hva familiesamarbeid består i. Det finnes selvhjelpsbøker og nettsider med trinnvis veiledning for å overkomme problemer som familiemedlemmer måtte slite med.

Se Ressursoversikten.