Behandlingen er anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling av psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus og psykisk lidelse. Familiesamarbeid er også anbefalt i Pårørendeveilederen og i Pakkeforløpene for psykisk helse og rus.
Formålet med familiesamarbeidet er å bedre pasientens prognose og livskvalitet, og redusere familiens stress og opplevde belastninger.
8 Fakta om et Psykoedukativt familiesamarbeid (PEF)
- Behandlingen er kortvarig.
Vanlig behandlingstid er 6–12 måneder.
- Behandlingen involverer vanligvis de som personen med psykose har et nært forhold til.
Ikke alle familiemedlemmer behøver å være med, hvis de ikke vil.
- Behandlingen er ikke til hjelp for alle.
Det er ikke alle som vil ha hjelp av et familiesamarbeid og den vil ikke nødvendigvis redusere psykosen.
- Behandlingen hjelper ofte folk til bedre livsmestring, eller til å føle seg mindre frustrert og fortvilet.
Dette gjelder alle personer i familien, også hovedpersonen.
- Behandlingen tilpasses hver enkelt familie.
Terapeuten og familien blir enige om individuelle målsetninger. Behandlingen brukes ofte i kombinasjon med medisinering eller andre behandlingsformer. - Man forandrer vanligvis ikke på de andre behandlingsformene selv om en person deltar i et familiesamarbeid , og man fortsetter med medisinering og eventuelt andre behandlinger.
- Behandlingen er taushetsbelagt.
Terapeuten er underlagt taushetsplikt så sant ikke familien gir uttrykk for at de ønsker at informasjon skal deles med andre, eller hvis terapeuten tror det kan være fare for liv og helse.
- Behandlingen består av:
Følelsesmessig støtte
Kartlegging av stress, varseltegn og mål for behandlingen
Kunnskap om utvikling av lidelsen og behandling
Kunnskap og råd om å tilpasse engasjement og forventninger
Virksom kommunikasjon
Hjelp til å løse dagligdagse utfordringer på en strukturert måte ved hjelp av problemløsningsmetoden
Hva skjer i familiesamarbeidet?
- Første gang møtes terapeuten og familien (det kan være en eller to terapeuter).
- Alle familiemedlemmene (også søsken) kan være med, men vanligvis møter bare de personene som har tettest kontakt med personen med psykose.
- De første møtene fokuserer på informasjon om familiesamarbeidet, hvordan det har vært for dere som familie, utfordringer dere opplever og hva dere ønsker hjelp til å forandre på.
- Familien samarbeider om å sette noen felles mål og forsøke å finne ut av hva som forhindrer dere i å oppnå disse målene. Eksempler på målsetninger kan være:
- Redusere stress
- Bedre hovedpersonens skole/jobb og sosiale fungering
- Hjelpe pårørende til å mestre situasjonen slik at de kan være gode støttespillere
- Bedre samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsevesen
- Få hjelp til å løse utfordringer som oppstår i kjølvannet av psykose
- Vanligvis møtes familien og terapeuten i en 6–12 måneders-periode. Til å begynne med møtes man ca. en gang i uken og deretter hver 14. dag. Det er alltid et mål å prøve å tilpasse det til dere som familie.
- Vanligvis møtes man på behandlingsstedet, men for noen passer det best å møtes hjemme eller digitalt.
- Familien og terapeuten kan dele de sakene man snakker om med de andre medlemmene av behandlingsteamet.