REACT

Helsedirektoratet anbefaler at familier som har omsorg for en person med psykose får tilbud et aktivt samarbeid med behandlingsteamet.

Det er vanligvis familien som har primæromsorgen for en person med psykose. Det har vist seg at hele familien får det bedre og takler psykosen bedre hvis familien får ekstra hjelp. Det reduserer også sannsynligheten for tilbakefall.

8 Fakta om et Psykoedukativt familiesamarbeid

1. Behandlingen er kortvarig.
   Vanlig behandlingstid er 6–12 måneder.

2. Behandlingen involverer vanligvis de som personen med psykose bor sammen med.
   Ikke alle familiemedlemmer behøver å være med, hvis de ikke vil.

3. Behandlingen er ikke til hjelp for alle.
   Det er ikke alle som vil ha hjelp av et familiesamarbeid og den vil ikke nødvendigvis redusere psykosen.

4. Behandlingen hjelper ofte folk til bedre livsmestring, eller til å føle seg mindre frustrert og fortvilet.
   Dette gjelder alle personer i familien, også brukeren.

5. Behandlingen tilpasses hver enkelt familie.
   Terapeuten og familien blir enige om individuelle målsetninger. Behandlingen brukes ofte i kombinasjon med medisinering eller andre behandlingsformer.
6. Man forandrer vanligvis ikke på de andre behandlingsformene selv om en person er med i et familiesamarbeid , og man fortsetter med medisinering og eventuelt andre behandlinger.

7. Behandlingen er taushetsbelagt.
   Terapeuten er underlagt taushetsplikt så sant ikke familien gir uttrykk for at de ønsker at informasjon skal deles med andre, eller hvis terapeuten tror det kan være fare for liv og helse.

8. Problemene deles inn i tre temaer:
   hvordan problemet påvirker følelser, tanker og atferd.
   Terapeuten hjelper familien med å finne måter å overkomme vanskelige tanker, følelser og atferdsmønstre.

Hva skjer i familiesamarbeidet?

1. Første gang møtes terapeuten og familien (det kan være en eller to terapeuter).
2. Alle familiemedlemmene (også søsken) kan være med, men vanligvis møter bare de personene som har tettest kontakt med personen med psykose.
3. Det første møtet fokuserer på problemene dere har og hva dere ønsker å forandre på.
4. Familien samarbeider om å sette seg noen felles mål og forsøke å identifisere hvilke faktorer som forhindrer dere i å oppnå disse målene. Eksempler på målsetninger kan være:

•  Å få mer informasjon om psykose, behandling og mestring av sykdommen.
• Finne måter å håndtere spesifikke problemer knyttet til psykose på.
• Håndtere depresjon eller angst.
• Komme seg videre i livet; tilbake i arbeid, være sammen med venner osv.

5. Vanligvis møtes familien og terapeuten i en 6–12 måneders-periode. Til å begynne med møtes man kanskje hver 14. dag eller en gang i uken, deretter sjeldnere.
6. Vanligvis møtes man hjemme hos dere, men det går også an å møtes andre egnede steder.
7. Familien og terapeuten kan dele de sakene man snakker om med de andre medlemmene av behandlingsteamet.

CASE – STUDIE

Nina Karlsen – Folkets terapeut!

Emil, foreldrene hans og de to yngre brødrene kom til en familieterapi-time. Etter det første møtet, traff jeg alle sammen en og en, så de kunne fortelle meg hva de mente var de mest sentrale problemene og hva de ønsket å få ut av møtene våre.

Alle oppgav cannabis som et sentralt problem. Deres felles mål var å lære mer om cannabis og hvorfor noen velger å bruke det. Emil var i utgangspunktet bekymret for at møtene bare ville føre til mer krangling, men dette målet hørtes greit ut for ham … vi snakket om det alle allerede visste om cannabis. Emil fikk også forklart hvorfor han brukte cannabis og hva han følte var fordelene og ulempene med det. Dette var til hjelp for de andre i familien. Nå forsto de at Emil også var bekymret for cannabisens innvirkning på hans psykiske helse, men at den var til stor hjelp mot angsten.

Familien var veldig støttende overfor Emil og uttrykte forståelse for angstproblemet. De foreslo alternativer til å takle angsten. Jeg tilbød Emil litt ekstra hjelp til å lære seg å takle angsten. Han klarte å se at konflikten med cannabisen var et resultat av at foreldrene var bekymret for ham. Han samtykket i å forsøke å langsomt kutte ned på cannabisbruken, hvis han klarte få noen av de andre mestringsteknikkene til å virke.

Noter gjerne i oppgave 38 i del 10 i REACT permen:
Last ned: Oppgave 38

Tror du familiesamarbeid kan være noe for din familie? Ja/Nei

Hvilke problemer tror du i så fall familiesamarbeidet kan hjelpe dere med?

Du vil kanskje ha nytte av å ta opp dette med REACT-veilederen din.

Hvordan kan dere få tilgang til familieterapi?

Mange primærkontakter har spesialisert seg på familieterapi, hvis ikke kan vedkommende kanskje henvise dere videre til en spesialist i psykisk helsevern. Det hender det er ventelister for dette tilbudet.

Det finnes bøker som forklarer hva familiesamarbeid består i. Det finnes selvhjelpsbøker og nettsider med trinnvis veiledning for å overkomme problemer som familiemedlemmer måtte slite med.

Se Ressursoversikten.