Hva gjør de forskjellige medisinene?

Antipsykotika eller nevroleptika – Fakta

  • Antipsykotika reduserer eller stanser symptomer på psykose.
  • I de fleste tilfeller reduserer antipsykotika risikoen for tilbakefall.
  • Det er to grupper antipsykotika: ”typiske” (førstegenerasjons) og ”atypisk” (andregenerasjons).
  • Alle antipsykotika er omtrent like effektive, men folk vil reagere forskjellig på dem.
  • Noen ganger må man prøve flere forskjellige medisiner før man finner ”den riktige”.
  • Antipsykotika har best effekt på å redusere positive symptomer på psykose og ikke fullt så god effekt på å redusere negative symptomer.
  • De forskjellige medisinene kan ha vidt forskjellige bivirkninger.

Antidepressiva – fakta

  • Depressivt humør er vanlig hos personer med psykose, og derfor kan antidepressiva være til hjelp.
  • Det finnes mange forskjellige typer antidepressiva.
  • De vanligste typene som skrives ut kalles Selektive hemmere av serotoninopptak (SSRI). De foreskrives noen ganger også mot noen typer angst.
  • SSRI virker ved å påvirke nivået av nevrotransmitteren serotonin.
  • Det tar gjerne to–tre uker før antidepressiva begynner å virke.
  • Forskjellige typer antidepressiva har forskjellige bivirkninger, så det handler om å finne den som passer best.
  • Antidepressiva er ikke avhengighetsdannende, men man bør ikke slutte brått med dem.
  • Å ta antidepressiva i flere måneder etter at humøret har blitt bedre, synes å ha en forebyggende effekt på tilbakefall.

Stemningsstabiliserende medikamenter – Fakta

  • Stemningsstabiliserende midler omfatter blant annet litium, natriumvalproat og karbamazepin.
  • De foreskrives mot humørsvingninger.
  • De foreskrives vanligvis for lengre perioder og må inntas daglig, selv når personen føler seg frisk.

 

 

Andre vanlige medikamenter

Andre typer medisiner kan også være til hjelp. Benzodiazepiner (som diazepam, lorazepam eller klonazepam) brukes i behandling av angst. Andre medisiner (som zopiclone) kan hjelpe mot søvnproblemer. De foreskrives for kortere perioder fordi de er vanedannende, og de blir også mindre effektive etter hvert.

Medisiner som ikke er reseptbelagte og urtepreparater

Noen av disse kan forårsake komplikasjoner hvis de blandes med reseptbelagte medisiner. Det er viktig at personen du er pårørende til snakker med psykiateren sin først hvis de vurderer å prøve slike preparater.

Nå kan du gjøre oppgave 36 i del 10 i REACT permen din: Egenevaluering
Last ned: Oppgave 36

Hva vet du om medisineringen av personen du er pårørende til? Prøv å fylle Skjemaet så utførlig som mulig.

Navn på medikamentTil hjelp? Ja / NeiBivirkninger/andre problemer? Spesifiser.

Hvis du trenger mer informasjon om eller har bekymringer knyttet til medisinene, kan du ta det opp med psykiateren eller fastlegen.