Ulike former for samtaleterapi tilbys som regel i kombinasjon med medisiner.
Kognitiv atferdsterapi (KAT)
KAT har vist seg å være til hjelp ved mestring av:
* Plagsomme opplevelser ved psykose, som stemmer eller vrangforestillinger.
* Depresjon.
* Angst og andre relaterte problemer.
KAT gjennomføres i samarbeid med brukeren og en KAT-terapeut (ofte en psykolog, sosialarbeider, psykiater eller psykiatrisk sykepleier med spesialisering).
Du kan lese mer om kognitiv atferdsterapi på nettsidene til Norsk Forening for Kognitiv Terapi
9 Fakta om KAT
1. Behandlingen er kortvarig.
Vanlig behandlingstid er 6–12 måneder.
2. Behandlingen foregår som regel én til én.
Noen ganger i grupper eller med familier.
3. Behandlingen hjelper ikke alle.
Ikke alle responderer på KAT, og den har ikke nødvendigvis noen innvirkning på personens psykose.
4. Behandlingen hjelper noen ganger personen til bedre livsmestring, eller til å føle seg mindre frustrert og fortvilet.
Den kan hjelpe personen til å føle seg mindre deprimert eller engstelig i forhold til sin egen situasjon.
5. Behandlingen tilpasses hver enkelt person.
Terapeuten og brukeren blir enige om individuelle mål.
6. Behandlingen brukes ofte i kombinasjon med medisinering eller andre behandlingsformer.
Man forandrer vanligvis ikke på de andre behandlingsformene selv om en person får kognitiv terapi, og man fortsetter med medisinering og eventuelle andre tiltak.
7. Problemene deles inn i tre temaer:
Hvordan problemet påvirker følelser, tanker og atferd.Terapeuten hjelper personen til å finne mestringsstrategier mot vanskelige tanker, følelser og atferdsmønstre.
8. Behandlingen har ingen negative bivirkninger.
9. Personen lærer seg å bli sin egen terapeut.
Dette kan kreve både tid og mye øvelse.
Hva slags erfaringer har du med kognitiv samtaleterapi? Egne erfaringer? Erfaringer fra personen du er pårørende til?
CASE-STUDIE
Nina Karlsen – Folkets terapeut!
Peter hadde hørt stemmer i nesten to år da vi møttes. Stemmene gjorde Peter veldig fortvilet, fordi de sa til ham at personer i familien hans og hans nærmeste venner hatet ham og forsøkte å skade ham. Peter hadde forsøkt å overhøre stemmene, men det var veldig vanskelig, og i stedet isolerte han seg fra venner og familie.
I kognitiv samtaleterapi klarte Peter å snakke med meg om stemmene og om forholdet sitt til venner og familie. Han lærte også litt om hva vi tenker stemmer er og hvordan de oppstår. Selv om han ikke trodde at folk faktisk prøvde å skade ham, bekymret han seg noen ganger for at folk ikke likte ham. Peter fortalte meg at denne følelsen hadde begynt da han ble utsatt for alvorlig mobbing på skolen.
Vi samarbeidet om å hjelpe Peter med å bygge et mer positivt selvbilde gjennom å se på alt det positive han hadde oppnådd i livet sitt. Peter lærte seg å teste hva vennene og familiemedlemmene egentlig syntes om ham, gjennom å spørre dem direkte, heller enn å trekke forhastede slutninger basert på engstelse. Det hadde en positiv innvirkning på selvtilliten hans, og det førte til at han klarte å utfordre de negative beskjedene fra stemmene. Over tid opplevde han at det ble lettere å avvise stemmene og de ble mindre hyppige.
Gjør gjerne oppgave 37 i kapittel 10.
Last ned: Oppgave 37
Tror du kognitiv samtaleterapi kan være til hjelp for deg og/eller personen du er pårørende til?
Ja/Nei
Hvilke problemer tror du kognitiv samtaleterapi kan hjelpe mot?
Hvordan får du tilbud om kognitiv samtaleterapi?
På steder som tilbyr psykosebehandling finnes det ofte spesialiserte terapeuter som kan tilby kognitiv samtaleterapi. Primærkontakten kan henvise dere til vedkommende.
Hvis du ikke kan få en henvisning til en kognitiv terapeut gjennom behandlingsstedet, kan du vurdere å oppsøke en terapeut privat.
Det finnes også mange nyttige selvhjelpsbøker og nettsteder med trinnvise kognitive veiledninger til hvordan man kan overkomme mange problemer. Flere av disse er listet opp i kapittel 12 – «Ressursoversikt».