Faguttrykk og ordliste

  • Alle
  • A
  • B
  • D
  • E
  • F
  • H
  • I
  • K
  • M
  • N
  • O
  • P
  • S
  • T
  • V

Alternativ behandling

Alternativ behandlingsmetoder er for eksempel lysterapi, akupunktur og taktil stimulering, dvs berøringsterapi. Disse behandlingsmetodene er ikke en del av nåværende standard for medisinsk praksis.

Angst

Angst er et begrep for opplevelser som kronisk frykt, anspenthet og panikkanfall. Noen mennesker har en overveldende følelse av frykt som hemmer dem i dagliglivet. Søvnløse netter og tilbakevendende tanker er vanlig, det samme er kvalme, hjerteklapp, svimmelhet og pusteproblemer. Angst er det vanligste psykiske helseproblemet.

Antidepressiva

Antidepressiva brukes i behandling av symptomer på depresjon, og kan hjelpe på personens tiltakslyst og motivasjon. Denne typen medikamenter kan også brukes i behandling av tvangslidelser, angst eller spiseforstyrrelser. Det finnes forskjellige typer antidepressiva, deriblant trisykliske og selektive serotoninopptakshemmere (SSRI).

Antipsykotika

Antipsykotisk medisin brukes vanligvis i behandling av schizofreni og, i visse tilfeller, manisk depresjon og manier. Det finnes to hovedtyper antipsykotika; typisk og atypisk. Hovedforskjellen på dem er bivirkningene.

Atypiske antipsykotika

Atypiske antipsykotisk medisin er en gruppe nye, antipsykotiske medisiner som har andre bivirkninger enn de typiske antipsykotiske medisinene. De forårsaker generelt sett færre motoriske bivirkninger som ufrivillig skjelving, rigiditet og uro i kroppen.

Barne og ungdomspsykiatri (BUP)

Barne- og ungdomspsykiatri, BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom. Arbeidet er organisert både som et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge og som sengeposter. BUPs hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0 til 17 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.

Behandlingsplan

En behandlingsplan er et skriftlig dokument som beskriver behandlings- og omsorgstilbudet en bruker vil få. Brukeren bør ta del i utarbeidelsen av pleieplanen, gi sitt samtykke til den, underskrive den og få en egen kopi.

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse ble før i tiden kalt manisk depressiv lidelse. Typiske tegn på lidelsen er tydelige svingninger i humøret. Ofte vil du oppleve å ha episoder med depresjon. Dette vil veksle med perioder med normalt (eutymt) humør uten symptomer, og perioder med oppstemt humør (mani eller hypomani).
Ved oppstemt humør føler du deg typisk gira, svært energisk og har ofte lite søvnbehov.

Bruker

Bruker av helsetjenester. Kalles også pasient eller klient. Forskjellige folk foretrekker forskjellige betegnelser.

Depotinjeksjon

Injeksjoner som settes fortrinnsvis i setemuskelen eller lårmuskelen hver 2. – 4. uke, og pasienten er sikret terapeutisk vevskonsentrasjon av antipsykotika i hele perioden.

Depresjon

Depresjon er et av de vanligste psykiske helseproblemene, og kan ramme mennesker i alle aldre. Symptomer omfatter fortvilelse, håpløshetsfølelse, forestillinger om verdiløshet, manglende livsmestring, søvnproblemer og noen ganger selvmordstanker. Personer med depresjon vil ofte klage over fysiske problemer (som for eksempel hodepine eller mageproblemer), snarere enn over depresjon når de tar kontakt med fastlegen. Det finnes flere behandlingstilbud mot depresjon, blant annet antidepressiv medisin og samtaleterapi (f.eks. kognitiv terapi).

Distriktspsykiatrisk senter

Distriktpsykiatrisk senter, DPS er det viktigste tilbudet i annenlinjetjenesten (spesialisthelsetjenesten) innen psykisk helsevern. DPS er en faglig selvstendig enhet med ansvar for det allmenne psykiske helsevern. DPS består av ulike type tilbud og tjenester: Dag, døgn, polikliniske og ambulante tjenester. Alle landets innbyggere omfattes i dag av et DPS.

Dopamin

Et kjemisk stoff i hjernen som fungerer som nevrotransmitter. Ubalanse i dopaminnivået i hjernen er blitt koblet til flere psykiatriske lidelser, som angst, psykose, schizofreni og depresjon.

Effekt

Hvor godt noe virker.

Egenerklæring

Dette er et skriftlig dokument som personen du er pårørende til kan formulere og signere når han eller hun er frisk. Det beskriver hvordan de helst vil behandles hvis de skulle bli syke i fremtiden. Det må bevitnes og dateres.

Familiesamarbeid (Psykoeduaktivt familiesamarbeid)

Denne behandlingsformen involverer alle relevante familiemedlemmer. Man anerkjenner at psykiske helseproblemer påvirker alle familiemedlemmer og hjelper familien med å samarbeide om noen felles målsetninger.

Fokusgruppe

Et representativt utvalg personer som blir intervjuet i forbindelse med et forskningsprosjekt.

Hallusinasjoner

Sanseopplevelser av ting som ikke eksisterer i virkeligheten. Det finnes forskjellige typer hallusinasjoner: auditive (å høre lyder eller stemmer), taktile (berøring), visuelle (å se ting), lukt- eller smakshallusinasjoner. Det vanligste er at man hører stemmer eller ser ting som ikke finnes. Hallusinasjoner er vanlig ved psykoselidelse. Man kan oppleve hallusinasjoner etter mangel på søvn, inntak av ulovlige narkotiske stoffer, og noen reseptbelagte stoffer (f.eks. steroider). Man kan høre stemmer uten å være psykotisk.

Hovedbehandler

En hovedbehandler er den personen som har ansvar for at pasienten får den pleien han eller hun trenger. Pasienter og omsorgsytere bør kunne få tak i hovedbehandler ved behov innenfor rimelig tid. Hovedbehandler kan være en psykiatrisk sykepleier, sosialarbeider, psykolog eller psykiater.

IMR - Illness Management and Recovery

IMR er et behandlingsprogram som skal gi brukere håp og økt livskvalitet gjennom læring av metoder for å redusere tilbakefall samt å skape mestring. Behandlingen fremmer pasientenes egne mestringsstrategier og tilfriskning og gir opplæring i flere kunnskapsbaserte mestringsstrategier. (rop.no)

Kognitiv atferdsterapi

Denne behandlingsformen handler om å hjelpe en person til å endre på følelses-, tanke- eller atferdsmønster. Man utforsker personens personlige forestillinger for å forstå og endre atferd og redusere stress.

Komplementær behandling

Dette er behandlingsformer eller teknikker som ikke er en del av rådende medisinsk praksis på det nåværende tidspunkt. Behandlingsformen kalles komplementær når den brukes i tillegg til konvensjonelle behandlingsmetoder og som alternativ når den brukes i stedet for behandling.

Kriseplan

Plan for å redusere risikoen for at en person skal utvikle en sykdom som de har vært rammet av tidligere.

Miljøterapeut

En miljøterapeut bruker meningsfulle aktiviteter i behandlingen av personer med fysiske og/eller psykiske helseproblemer. De jobber i team for å identifisere problemer som pasientens tilstand forårsaker, og for å finne måter å takle disse på for å oppmuntre til uavhengighet og bedre livskvalitet.

Miljøterapi

Bruker målrettede aktiviteter tilpasset personens alder og sosiale rolle, for å gjenopprette, utvikle eller opprettholde evnen til å klare seg selv.

Musikkterapi

Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring gjennom et musikalsk og mellommenneskelig samarbeid mellom terapeut og klient.
Forskning viser at musikkterapi er særlig effektivt for å redusere negative symptomer

Negative symptomer

Negative symptomer, en gruppe symptomer ved psykoser, spesielt schizofreni: affektmatthet – nedsatt følelsesmessig reaksjonsevne som viser seg gjennom fattig ansiktsmimikk, nedsatt følelsesmessig engasjement og redusert kroppsspråk, tilbaketrukkenhet – manglende interesse for, engasjement i og følelsesmessig reaksjon på livsbegivenheter, sparsom emosjonell kontakt med andre – manglende empati og åpenhet i samtale, liten nærhet, engasjement og interesse overfor andre, passiv-apatisk tilbaketrukkethet – nedsatt interesse og initiativ i sosiale sammenhenger som følge av passivitet, apati og manglende energi eller viljeløshet, problemer med abstrakt tenkning og bruk/forståelse av symboler/metaforer, mangel på spontanitet og ledighet i samtale, stereotyp og treg tankevirksomhet.

Nevro Lingvistisk programmering

En tilnærming som utforsker forbindelsen mellom tanker, kommunikasjon, atferdsmønstre og følelser. Man forstår hjernen som en datamaskin som kan reprogrammeres, slik at personen endrer måten han eller hun tenker og handler på. Denne prosessen kalles noen ganger "modellering".

Nevropsykologisk utredning

En nevropsykologisk undersøkelse kartlegger kognitive funksjoner gjennom samtale, observasjon og ved bruk av tester og oppgaver. Oppgavene krever at man svarer på spørsmål, utfører praktiske oppgaver ved bruk av blyant og papir, annet utstyr eller PC. Undersøkelsen kan gi viktig informasjon om kognitive ressurser og begrensninger, hvordan de kan påvirke hverdagsfungeringen og hvordan man kan legge til rette for optimal fungering i skole og arbeidsliv. Nasjonale Faglige Retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser anbefaler nevropsykologisk utredning

Nevrotransmitter

Kjemiske forbindelser i hjernen som frigis fra en nervecelle og påvirker en annen.

Nærmeste pårørende

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b regnes pasientens nærmeste pårørende som den pasienten selv oppgir som nærmest. Pasientens rett til fritt å velge hvem som skal regnes som pårørende, er begrunnet med at det kan tenkes tilfeller hvor forholdet mellom pasienten og den nærmeste familie er slik at det ikke er naturlig at disse ivaretar pasientens rettigheter. Den pasienten oppgir som nærmeste pårørende har ikke plikt til å påta seg oppgaven. Pasienten kan også endre valg av nærmeste pårørende.

Omsorgsyter

Omsorgsyter er privatpersoner, f.eks. ektefelle eller andre pårørende, som tar seg av særlig tyngende omsorgsarbeid på privat basis. Man kan søke nav om omsorgslønn. Arbeidet som lønnes må kunne karakteriseres som særlig tyngende. Det betyr at arbeidet må være av relativt varig art og ha et visst omfang.

Positive symptomer

Positive symptomer er forstyrrelser i sansing (hallusinasjoner, uvirkelige sanseopplevelser) eller fastlåste og feilaktige endringer i tankeinnhold (vrangforestillinger, alvorlige og fastlåste misforståelser/feiltolkninger av omgivelsene). Disse symptomene kalles ofte positive symptomer, fordi de representerer et tillegg av noe som vanligvis ikke er der.

Primærhelsetjenesten

Primærhelsetjenesten er delen av helsevesenet som er organisert i kommunene. Den består av de allmennpraktiserende legene, psykiatritjenesten, hjemmesykepleie, helsesøstre, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, annet autorisert helsepersonell og institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre.
Primærhelsetjenesten kalles ofte «førstelinjetjenesten», i motsetning til «andrelinjetjenesten» som er spesialisthelsetjenesten.

Prognose

En skjønnsmessig vurdering av hvordan en sykdom vil forløpe.

Psykiater

En lege som har spesialisert seg på å diagnostisere og behandle personer som er psykisk syke. Psykiatere har godkjent videreutdanning og kan diagnostisere sykdom, foreskrive medisiner og andre hensiktsmessige behandlinger.

Psykiatrisk akutteam

Akuttteamet skal hjelpe personer i en krisesituasjon. De skal tilby vurdering og behandlingstilbud døgnet rundt, uansett hvor man måtte befinne seg.
Teamet skal kartlegge situasjonen, håndtere den akutte krisen og sørge for videre nødvendig utredning og behandling og oppfølging av pasienten og ev. familie. Det er ønskelig at representant fra den kommunale psykiatritjenesten deltar sammen med akutteamet på dette dersom det er praktisk mulig. Etter en bred evaluering vil det bli avgjort hvilke tiltak som skal settes inn videre.

Psykiatritjeneste

Psykiatritjenesten gir bistand til mennesker i kommunen de tilhører som har et alvorlige psykisk helseproblem. De koordinerer hjelpetilbud for mennesker som trenger omfattende tjenester fra ulike tjenesteapparat, herunder å utarbeide og koordinere Individuell plan og lede ansvarsgrupper. Psykiatritjenesten følger opp langtidssyke over tid med samtaler og ulike former for støtte, for å fremme personens rehabilitering og forebygge tilbakefall. En yter bistand i hjemmet, der det kreves særlig kompetanse. Psykiatritjenesten gir også bistand til personer som kommer fra psykiatriske sykehusavdelinger for å kartlegge behov og tilrettelegge tjenester utenfor institusjon. Psykiatritjenesten yter tjenester både uten vedtak, men også etter skriftlig søknad og vedtak.

Psykoanalyse

Dette er en form for samtaleterapi som fokuserer på ubevisste motiver og konflikter.

Psykolog

Psykolog er en beskyttet tittel for dem som har tatt profesjonsstudiet i psykologi.
Psykologens mål er å forbedre menneskers livskvalitet. Psykologen har kunnskap om hvordan tenkning foregår, hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler. Han har også kunnskap om barns utvikling og psykiske lidelser.
Psykologen snakker du med mennesker og gjennomfører undersøkelser og tester for å bestemme behandlingsform. Psykologer jobber også med rådgivning og undervisning.

Psykose

Psykoser er fellesbetegnelsen på en sammensatt gruppe psykiske lidelser med det felles kjennetegnet at personen med den psykiske lidelsen har nedsatt eller manglende realitets-testende evne (vansker med å skille mellom ytre og indre faktorer). Psykose¬lidelsene kjennetegnes vanligvis av tre hovedtyper symptomer: positive, negative og andre typer symptomer som angst, depresjon (affekt¬forstyrrelser) eller kognitive (tankemessige) vansker.

Psykoterapeut

En psykoterapeut hjelper personer til økt livsmestring ved å utforske følelsesmessige problemer og hjelpe dem til å forstå seg selv og deres forhold til andre mennesker. De tilbyr konsultasjon og samtaleterapi, en til en og i grupper.

Psykoterapi

Behandling av psykiske lidelser, følelsesmessige og personlige problemer gjennom samtaler med en terapeut. Det finnes mange forskjellige former for psykoterapi.

Samtaleterapi

Her tar man ofte opp en vanskelig hendelse som nylig har inntruffet. Det varierer fra person til person hvor lenge behandlingen varer.

Schizoaffektiv lidelse

Pasienten har symptomer både på schizofreni og bipolar lidelse.

Schizofreni

En psykotisk lidelse kjennetegnet av vrangforestillinger, hallusinasjoner, tanke- og taleforstyrrelser, upassende følelser og/eller manglende følelser. Lidelsen kjennetegnes av alvorlige tanke- og persepsjonsforstyrrelser som ikke kan tilskrives hjerneskade.

Selektive hemmere av serotoninopptak (SSRI)

En type antidepressiv medisin.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus og institusjoner innen somatikk (fysisk helse), psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk og ambulansetjeneste. Tjenesten er organisert gjennom regionale helseforetak.

Tidlige varseltegn

Endringer i en persons atferd som kan tyde på økt stress som er vanskelig å håndtere og at de begynner å bli syke igjen. Pårørende er ofte de første som legger merke til disse tegnene. Tidlige varselstegn likner ofte på de første vage tegnene som var til stede første gangen før første psykosegjennombrudd.

Tilbakefall

Når en person blir rammet av en sykdom som tidligere har rammet dem.

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper samarbeider for å ivareta pasienten som helhet. Dette er særlig aktuelt med pasienter som har diagnoser som er sammensatt, og der det er viktig å se sammenheng med pasientens psykiske og sosiale situasjon. Skal man tilrettelegge for at brukeren skal få et tilbud som dekker alle viktige behov, og der de ulike tiltakene koordineres til en helhet, er det helt nødvendig at flere yrkesgrupper jobber sammen.

Verge

En verge skal vareta interessene til den som man er verge for innenfor det mandat man har fått fra fylkesmannen. Vergen skal høre hva den man er verge for mener, før det treffes større beslutninger, og der det ellers er naturlig. Vergen skal handle i tråd med personens vilje, med mindre handleevnen er fratatt eller personen ikke er i stand til å forstå.
Se også http://www.vergemal.no/Verger/

Vrangforestilling

En feilaktig forestilling som fastholdes til tross for motstridende beviser.