REACT

Tilbakefall er når symptomene kommer tilbake (vanligvis positive symptomer) og gjør personen syk igjen. Å takle et tilbakefall kan være et viktig aspekt ved bedringsprosessen.

Familie og venner av personer som har opplevd psykose kan være veldig viktige støttespillere for å forhindre tilbakefall. En strategi for å forhindre tilbakefall kan være å sette opp en plan. Men den må i så tilfelle være et resultat av et samarbeid med personen som har psykose, og helst også med hovedbehandler. På den måten kan du få innspill fra alle. Det kan ta flere uker å sette opp en plan for å avverge tilbakefall, og det er best å gjøre det i en periode det går nokså bra.

Hvis du har lest del 8 – «Stressmestring – Gjøre ting annerledes», vil du se at prinsippene for å forhindre tilbakefall er de samme som for å forhindre stress.

Hvordan kan du bidra til å forhindre et tilbakefall?

Det er tre viktige sider ved det å forhindre tilbakefall:

1. «Triggere» er situasjoner eller hendelser som etter all sannsynlighet vil øke risikoen betydelig for et tilbakefall. De kobles gjerne til stress, men varierer fra person til person. Noen vil for eksempel oppleve at et tilbakefall trigges av at de har tatt på seg for mye arbeid. Du kan hjelpe personen med å begrense trigger-hendelser når du vet hva triggerne er.
2. ”Varseltegn” er forandringer i oppførsel eller opplevelser, som forekommer like i forkant av et tilbakefall. De er tegn på at noe kan være galt og at noe må gjøres. De varierer fra person til person, og det er viktig å identifisere nøyaktig hva de tidlige tegnene er for personen du er pårørende til. Noen ganger er ikke personen som opplever de tidlige tegnene engang klar over dem selv, og det er ofte andre familiemedlemmer som først fanger opp endringene.
3. En ”handlingsplan” er en liste over grep du kan ta når du oppdager tidlige tegn på symptomer. Grepene kan bidra til å forhindre at tegnene forsterkes og utvikler seg til et tilbakefall. Her kan dere liste opp hva du og andre familiemedlemmer kan gjøre, samt hva personen som opplever tegnene kan gjøre selv.

 – John

Etter å ha sovet dårlig i en ukes tid begynte John å komme med små kommentarer til maten som jeg serverte til lunsj eller middag. Deretter ble det gradvis verre, og han begynte å isolere seg på rommet igjen. Johns far og jeg bestemte oss for at vi skulle ta i bruk handlingsplanen.

John, faren og jeg hadde gjennom flere møter i form av et familiesamarbeid med Mary (Johns primærkontakt) snakket om hvordan vår familie fungerte til vanlig og hun visste godt hvordan John pleide å omgås familien når han ikke var syk. Nå ringte vi Mary for å orientere henne om det som skjedde. Vi bestemte oss for å flytte tv-en ut av Johns rom, slik vi var blitt enige om i kriseplanen, og at han skulle komme ut og tilberede måltidene sammen med meg.

Dermed tilbragte John mer tid sammen med oss, og mens han så på tv i stuen kunne vi snakke om hva han tenkte. Dermed kunne han heller ikke se på tv til langt på natt. John følte mer trygghet i forhold til hva han spiste, at maten ikke var blitt tuklet med, og han taklet situasjonen bedre.

Heldigvis var dette tilstrekkelig for å få John på sporet igjen, men vi har flere punkter i handlingsplanen hvis John må legges inn på sykehus igjen en gang i fremtiden, eller hvis symptomene blir verre.

Johns triggere

* Slo opp med kjæresten.

* Mangel på kvalitetssøvn.

Johns tidlige varseltegn

* Kommentarer om at maten smaker rart.

* Isolerte seg på rommet.

* Unngikk å være sammen med familien.

Handlingsplan

* Flyttet tv-en ut i fellesrom.

* John hjalp til med matlagingen.