En titt på familien Dahls situasjon

Helse- og sikkerhetseksperten vår har sett nøye på familien Dahls situasjon.

Jan Johansen skriver ...

”Ved hjelp av systemet for krisehåndtering har jeg gjort følgende observasjoner …”

Forutsi

Tilbakefall er vanlig ved psykoser. Statistikken viser at det er mer vanlig for dem som:

  • Har liten forståelse for sine opplevelser.
  • Ikke tar medisiner som er foreskrevet.
  • Drikker mer alkohol enn anbefalt.
  • Tar stoff og medikamenter kjøpt på gaten.
  • Har en stressende eller ustrukturert livsførsel.
  • Har spente relasjoner hjemme.

I etterpåklokskapens lys var det lett å forutsi at Pål var i høyrisikogruppen for tilbakefall og risikoatferd.

Jan anbefaler:

Psykiateren og andre som er involvert i behandlingen av Pål kan kanskje prøve å samarbeide tettere med Pål og familien for å redusere risikoen for tilbakefall.

Forebygging

Jan sier:

”Et av mine yndlingsmottoer er: Når du blir jaget av en krokodille, er det for sent å tømme sumpen.”

Jan har kommet med flere anbefalinger til hvordan familien Dahls sump kan tømmes, for å forebygge fremtidige tilbakefall.

 

  • Selv om det er Påls valg om han vil ta medisinene eller ikke, vil han kanskje ha nytte av mer hjelp fra sin behandler for å få en bedre forståelse av symptomene sine og hvordan de påvirker livet hans. Dette må han få hjelp til å sette i sammenheng med effekt av medisiner og livsstil.
  • Det er viktig å bruke et system som gjør det så enkelt som mulig for Pål å ta medisinene og følge med på om han tar dem.
  • Regelmessig kontakt mellom familie og behandlere for å dele informasjon og varsle om eventuelle endringer i helsetilstand eller oppførsel bør tilstrebes.
  • Familie og helsetjeneste bør sikte mot en behandlingsplan som inkluderer hjelp til Pål med å finne strukturerte, meningsfulle aktiviteter som jobb, utdanning eller frivillig arbeid.
  • Familien til Pål trenger støtte for å kunne forstå hans problemer og opprettholde gode relasjoner.

 

 

Planlegging

Jan sier:

”Selv om vi gjør alt vi kan for å forebygge kriser, vil de før eller siden inntreffe. Som man sier i speideren: Alltid beredt!”

  1. Be om en kriseplan som beskriver nøyaktig hva som vil skje i forbindelse med en krise. (Du finner mer informasjon om dette senere i denne delen.)
  2. Alle i familien bør vite om kriseplanen, og alle bør ha fått anledning til å komme med sitt bidrag til den.
  3. Behandlingsapparatet bør snakke med Pål om kriser, og bidra til at han får sjansen til å sette opp en egenerklæring der han kan bestemme seg for viktige aspekter ved behandlingen hvis han skulle bli syk igjen.
  4. Be primærkontakten sørge for at andre relevante tjenester vet at Pål er sårbar for tilbakefall og at de får beskjed når han er i en risikofase.
  5. Forsøk å dempe konsekvensene av en eventuell krise. Eksempler på slike tiltak kan være:
  • Forsøk å dempe konsekvensene av en eventuell krise. Eksempler på like tiltak kan være:
  • Få Pål til å si opp eller sette en lav grense på kredittkortene.
  • Hjelp Pål med å velge en bankkonto som ikke kan overtrekkes.
  • Ha bankopplysninger tilgjengelig, slik at kort raskt kan sperres.
  • Ha en liten nødrasjon av hans medisiner han har hatt effekt av om det skulle oppstå en akutt forverring og det ikke er mulig å få hjelp raskt nok.
  • Informer venner og familie om problemet og fortell dem hvordan de kan hjelpe til.
  • Gi beskjed til andre personer som kan være utsatt, som ekskjæresten til Pål.
  • Sørg for at bilnøkler, kredittkort og andre risikable gjenstander oppbevares trygt.

Håndtering

Jan sier:

” Ring 116 117  hvis det er nødvendig, bruk GODE RÅD hvis krisen er mindre”