Tenk på Ella og resten av familien Larsen. Hva er det som får henne til å oppføre seg sånn?
Noter gjerne i oppgave 20 i del 6 i REACT permen din
Last ned: Oppgave 20
Kategori A – Ella
Hva er det som foregår i tankene hennes som får henne til å oppføre seg sånn?
Kategori B – Livet
Hva er det som foregår i livet hennes som kanskje påvirker henne til å oppføre seg sånn?
Kategori C – Foreldrene
Reagerer moren og faren på Ellas oppførsel på måter som kanskje bidrar til å opprettholde den?
Kategori D – Fagpersoner
Handler andre aktører på lite hensiktsmessige måter?
Du vil kanskje snakke om svarene dine med REACT-veilederen din.
Denne oppgaven er laget for å oppmuntre deg til å tenke igjennom forskjellige ting som vil påvirke en persons oppførsel. Når vi er voksne har vi en rekke valg og muligheter for hvordan vi oppfører oss. Men handlinger og valg vil være påvirket av våre omgivelser. Ellas oppførsel vil sannsynligvis være et resultat av flere faktorer.
Kategori A – Ella
Sykdommen har forandret hennes syn på verden, slik at den fremstår som mer fiendtlig og upålitelig. Hennes problemer har gjort det vanskelig for henne å tenke klart og forstå andre personers synspunkter. I tillegg får hun vansker med å håndtere stress.
Kategori B – Livet
Ellas sykdom har endret hennes posisjon. Fra å være det eldste barnet i familien som var selvstendig, hadde en god jobb og gjorde foreldrene stolte av henne, er hun blitt avhengig av hjelp og har blitt fastlåst. Tidligere hadde hun en viktig posisjon i familien. Nå strever hun for å få tid med foreldrene eller å ha noe å si for hva familien skal se på tv.
Kategori C – Foreldrene
I møte med Ellas oppførsel falt moren og faren tilbake på oppdragelsemetoder som hadde fungerte godt før i tiden. De hadde ingen muligheter for å forstå at disse ikke vil virke nå, og at de snarere kan forårsake andre problemer. De ble dratt inn i følgende handlinger …
- Bagatellisering
(Later som om situasjonen ikke er så ille)
Først skjønte de ikke problemet, og håpet det ville forsvinne av seg selv. De forestilte seg at Ella ville få kontroll over dette når hun ble voksen. De ville ikke nevne det for noen eller få hjelp av psykisk helsevern når de kranglet med hverandre. De ville heller ikke at resten av familien skulle bekymre seg for det.
- Legger til rette for og samtidig tildekker problemene
Uten at de mente det har moren og faren bidratt til at problemene har vedvart. Det er fordi de har dekket opp for Ella, tålt den vanskelige atferden og hjulpet henne med å komme seg ut av noen av situasjonene hun havnet i. Mange familier og omsorgspersoner blir trukket inn i enda vanskeligere situasjoner, noen ender opp med å kjøpe illegale stoffer eller alkohol til personen med psykose, nedbetale gjeld osv., fordi alternativet virker så uoverskuelig. Andre familier forsøker å lage noen regler og kan true med å hive ut personen eller true med andre straffer. Men, når det kommer til stykket er ikke de fleste av oss så gode til å følge opp slike trusler. Barna våre lærer ofte i veldig ung alder hvor langt de kan tøye strikken fordi vi elsker dem.
- Tar kontroll
Vi er programmert til å ta kontroll over våre barns liv når de er mindre. Vi bestemmer hvilke skoler de skal gå på og passer på at de spiser sunt og pusser nesen. Noen ganger er det fristende, når en voksen person fortsetter å være avhengig av hjelp eller er sårbar på grunn av psykose, å overta kontrollen over hans eller hennes penger, eller andre sider av livene deres, i et forsøk på å få dem til å slutte å ruse seg, få dem til å ta medisinene sine osv. Dette er ikke alltid en dårlig idé, men det kan gjøre det vanskeligere for personen å utvikle egne kunnskaper og evner, og bli selvstendige igjen.
- Oppgitthet
Noen ganger føles det som om problemene bare er for store og at ingenting hjelper uansett hva du gjør. Fru Larsen hadde kommet til det punktet at hun ikke kunne diskutere ting med Ella lenger. Herr Larsen hadde truet med å kaste henne ut av huset for godt. Mange foreldre blir slitne av å hele tiden skulle finne løsninger, fordi de har strevet med problemet så lenge.
Det er vanskelig å være foreldre! I andre situasjoner ville disse taktikkene ofte ha fungert utmerket.
Kategori D – Fagpersonene
Hvis det var mulig, burde hjelpetjenesten ha involvert moren og faren som samarbeidspartnere i omsorgen for Ella, fra starten av. De burde ha lyttet til hvilke problemer de hadde og gitt dem anledning til å snakke om problemene med å takle Ellas atferd. Videre burde de ha et tilbud til de yngre barna i familien og innsett at de også trolig hadde problemer med å forstå hvorfor Ella handlet som hun gjorde. Noen ganger vil imidlertid personen med psykose gjøre det vanskelig for familiemedlemmene og hjelpetjenesten å komme i kontakt med hverandre, men dette hindrer ikke pårørende i å ha rett til noe hjelp. Pårørende som befinner seg i en lignende situasjon burde snakke direkte med behandleren og forklare sine bekymringer for vedkommende.