TIPS var opprinnelig et forskningsprosjekt som viste at det å komme tidlig til når noen var i ferd med å utvikle en psykose, er viktig. Siden har TIPS-navnet blitt brukt om helsetjenester som handler nettopp om å komme til tidligst mulig med best mulig behandling. Ofte omtales og organiseres slike tjenester som «TIPS-team». Dessverre finnes det ikke slike team alle steder i Norge. Ofte eksisterer det lignende tilbud, men da kanskje under andre navn. Siktemålet for alle disse helsetilbudene er å hjelpe folk til å bli friske så raskt og fullstendig som mulig, ved å tilby hjelp på et tidlig stadium. Man legger vekt på å lage gode samarbeidsavtaler med personen selv og familien til vedkommende.
Selv om psykose kan inntreffe i alle aldre, starter det vanligvis i alderen 14–35 år. Det er årsaken til at TIPS-team ofte fokuserer på personer under 35 år.
TIPS fokusområder gjenspeiles i forkortelsen:
- T – tidlig fordi det er viktig å komme tidlig til.
- I –intervensjon (oppdagelse og behandling) fordi det er viktig å handle og å gi god og effektiv hjelp.
- Ps –psykose fordi det er viktig å erkjenne at det er en psykose. Kompetansen på området må være til stede i helsevesenet.
Noen steder er TIPS en egen behandlingsenhet eller poliklinikk som har ansvar for utredning og behandling.
Andre steder er det en enhet som setter deg i kontakt med lokal DPS/BUP/sykehusavdeling slik at du får den hjelpen du trenger.
Mange TIPS-team har en egen TIPS-telefon slik at det skal være lett å få kontakt og få igangsatt utredning og behandling.
HVORDAN FOREGÅR UTREDNING OG BEHANDLING?
Veien inn til utredning og behandling ved klinikk psykisk helse og rusbehandling går enten via:
- En TIPS-telefon der det er etablert
- Fastlegen henviser til DPS poliklinikk psykose eller døgn psykose
- Fastlege / legevakt henviser til akutt-ambulant team og eventuelt innleggelse i psykiatrisk akuttmottak
Hvem møter du på behandlingsstedene?
Ved døgninnleggelse (det vil si man sover på sykehuset):
Ved en innleggelse i døgnenhet vil pasienten få en hovedbehandler og 1-2 faste miljøkontakter. Hovedbehandler kan enten være en psykiater eller psykolog. En psykiater er en person som har en profesjonsutdanning som lege og deretter har spesialisert seg på psykiske helse. Psykiatere kan diagnostisere psykiske lidelser og tilby ulike former for behandling, som samtaleterapi og medisiner. En psykolog er en person som har en profesjonsutdanning i psykologi. Psykologer diagnostiserer også psykiske lidelser og tilbyr samtalebehandling. Ulike former for samtalebehandling blir beskrevet mer utførlig i del 10, “Behandlingsalternativer”.
Miljøkontaktene er gjerne personer med 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning med videreutdanning i psykiatri / psykisk helsearbeid. (for eksempel sykepleier, vernepleier, sosionom) Ofte kalles de faste miljøkontaktene for primær- og sekundærkontakt. Sammen med hovedbehandler utgjør disse pasientens behandlingsteam. Behandlingsteamet har ansvar for å jobbe for involvering og samarbeide med pårørende om utredning, behandling og oppfølging. Vanligvis vil primærkontakten være den du som pårørende vil ha mest kontakt med.
I poliklinikk:
I poliklinikk får pasienten en hovedbehandler og gjerne en sekundærbehandler. Hovedbehandler kan være lege, psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier eller andre fagpersoner med 3-årig helse- eller sosialfaglig bakgrunn og videreutdanning. Dersom hovedbehandler ikke er psykiater, vil pasienten få en behandlingsansvarlig lege i tillegg som vil ha ansvar for medikamentell behandling. Disse utgjør pasientens behandlingsteam. Også i poliklinikk vil behandlingsteamet være de som har ansvar for å involvere og samarbeide med pårørende på best mulig måte.
Vi anbefaler deg også å lese informasjonen om både utredning, behandling, og om hvordan helsetjenestene er bygget opp på nettportalen www.psykose-bipolar.no