Individuell plan
Individuell plan er et verktøy for samarbeid. De som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom de ønsker det. Det er brukerens egen plan der pårørende kan være med dersom det ønskes. Ofte forkortes individuell plan til «IP».
Sentralt i en slik plan er:
- Oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester
- Tiltak og virkemidler
- Klare tidsangivelser for når tiltakene skal gjennomføres
- Tydeliggjør forpliktende samarbeid og ansvarsfordeling
- Hvem som har hovedansvaret for oppfølging av planen og koordinering
Man kan be om en individuell plan både på sykehuset, i kommunen, hos NAV og hos fastlegen.
Det er kommunen som skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinert tjenester.
Det kan være smart å utarbeide en kriseforebyggende plan sammen med Individuell Plan.
Kopi av individuell plan skal gis til:
- Personen den er skrevet for (i dette tilfellet personen med psykose).
- Vanligvis til deg, som er pårørende.
Hvis du nevnes som omsorgsperson i planen, skal du få en egen kopi. I tilfeller hvor personen med psykose ber om at pårørende ikke skal involveres i planen, kan du fremdeles få hjelp men da vil det kanskje være noen detaljer i planen de ikke vil kunne dele med deg (se avsnittet om ”taushetsplikt” senere i denne delen).
Gå grundig gjennom individuell plan og spør primærkontakten eller koordinatoren om å endre på punkter du ikke er fornøyd med. Dette kan være et godt redskap som kan hjelpe en å holde styr på at det som er avtalt faktisk følges opp.
Behandlinsplan
Behandlingsplan er et verktøy for samarbeid om utredning og behandling innen spesialisthelsetjenesten. Alle som kommer til utredning og behandling ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling skal få opprettet en behandlingsplan så raskt som mulig. Behandlingsplanen utarbeides av behandler og pasient og inneholder:
- En beskrivelse av aktuelt problem og inneholder årsak til henvisningen samt både pasient og behandlers forståelse av problemet.
- Målsettingen er å konkretisere felles mål for tegn på fremgang og endelig mål for behandlingen. Den er derfor også viktig med tanke på når man eventuelt skal avslutte en behandling.
- Valgt utredning og behandling sier noe om anbefalt tilnærming og metoder, pasientens forslag, behandlers vurdering, avtalte tiltak med begrunnelse og omfang av tiltak.
- Forventet behandligstid og tidspunkt for evaluering
Kriseplan
En kriseplan er en tilbakefallsforebyggende plan som er et skriftlig dokument/avtale som pasient og pårørende kan forholde seg til dersom den du er pårørende til får det vanskelig. En slik plan bør inneholde
- Hvordan unngå tilbakefall
- Varselstegn og faktorer som kan utløse tilbakefall/for mye stress
- Hva en selv og andre kan gjøre når man merker varselstegn
- Hvem man kan kontakte hvis det ikke hjelper
- Hvordan håndtere tilbakefall / forverring
- Kontaktopplysninger til behandler, fastlege eller andre
- Tiltak man ønsker skal bli iverksatt
- Tiltak man ikke ønsker skal bli iverksatt
- Hjelp ved tilbakefall / forverring
- Hvis man ikke klarer å kommunisere eller motta informasjon; hvilke tiltak skal bli iverksatt
- De nærmeste som kan kontaktes for innleggelse og opptre som representant ved behov
Man samarbeider om planen og den underskrives av bruker, behandler og familie.
Skriftlig plan for å forebygge tilbakefall bør utarbeides for å sikre at man kan handle før en eventuell krise oppstår, og at tiltak raskt blir iverksatt hvis det oppstår.
Bruk av tilbakefallsforebyggende planer kan sikre at hjelpeapparatet handler tidlig, og studier tyder på at bruk av en slik plan kan redusere antall innleggelser og redusere sjansen for at det blir brukt tvang.
Utarbeidelsen av en kriseplan er også et verktøy for brukermedvirkning og krever et nært samarbeid med pasient/bruker og eventuelt med pårørende. Planen kan inneholde nyttig informasjon om hvordan den det gjelder ønsker å bli møtt, og om hva som er ønsket hjelp og behandling ved en akutt krise. Kriseplanen er ikke et juridisk dokument, men kan inngå som en del av en behandlingsplan, individuell plan eller annen tiltaksplan. Mer informasjon og eksempel på utforming av en kriseplan finnes i kap.11.7 i Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser:
http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/psykoselidelser/11.samhandling-og-ansvarsdeling/kriseplan
Be primærkontakten eller REACT-veilederen om å skrive ut dette til deg hvis du ikke har printer
Ivaretagelse av pårørendes behov
I Norge har kommunen ansvar for offentlige organiserte helse- og omsorgstjenester, dvs. tjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.
Herunder tjenester som:
a) Hjelp i hjemmet.
b) Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
c) Plass i institusjon
d) Avlastningstiltak:
De skal også gi tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid og medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
Omsorgslønn og avlastning er eksempler på helse og omsorgstjenester rettet mot pårørende for å redusere særlig tyngende omsorgsarbeid.
For å få tildelt tjenester fra kommunen som nevnt ovenfor må det sendes en søknad til NAV/sosial som vil behandle søknaden og foreta en vurdering blant annet av dine omsorgsoppaver og fatte et vedtak i saken.
Evaluering av planer
Gjør deg gjerne notater i oppgave 32 i kapittel 9.
Last ned: Oppgave 32
Har du en kopi av eventuelle planer til personen du er pårørende til ?
– Ja/Nei
Er personen fornøyd med planen(e) sin?
Er du fornøyd med planen (e) ?
Har dere noen spørsmål om planene?
Du kan ta opp denne evalueringen med REACT-veilederen eller primærkontakten deres.