REACT

Alle blir stresset av forskjellige ting, og når vi blir stresset, kommer det til uttrykk på forskjellige måter.

Noen mennesker vil for eksempel synes at det er veldig stressende å holde et foredrag eller en tale, og de vil kanskje slite med å få sove flere netter i forveien.

Andre, derimot, liker å opptre og vil se frem til en slik hendelse. De synes kanskje til gjengjeld at det er veldig stressende å være alene, og vil føle seg deprimerte eller triste i en slik situasjon.

Nøkkelen til å håndtere stress er å vite når du blir stresset og finne ut hvordan du kan forhindre at det bygger seg opp. Det er mye enklere å forhindre at stress bygger seg opp enn å forsøke å redusere stressnivået i ettertid. Prøv å følge vår tretrinnsplan for stressmestring …

1. Bli kjent med ”triggerfaktorene” dine

(Hendelser som gjør deg stresset)

Finn ut hvilke situasjoner/hendelser som stresser deg mest.

Det kan være snakk om vanlige, daglige hendelser. Vi er alle forskjellige, så hva som trigger oss vil variere fra person til person.

Vanlige eksempler på stressutløsende situasjoner for pårørende til personer med psykose er:

• Å ha for mange gjøremål på en dag.
• Spørsmål fra venner som ikke forstår psykose.
• Å ikke få kontakt med personer i helsetjeenesten når behovet er der.
• Å ikke vite hvordan du skal takle problematisk atferd.
• Krangler om å ta medisiner.
• Å tenke på alt familien har mistet som en konsekvens av psykosen.

Judith

Sønnen min, Dag, fikk diagnosen psykose for to år siden, mens han gikk første året på videregående. Før det var han veldig populær på skolen, men nå har han bare en nær venn som kommer på besøk innimellom. Dag tror at vi er mot ham og kommer stadig med beskyldninger mot oss når han er syk. Det er begrenset hvor mye jeg kan berolige ham før det begynner å gå sterkt inn på meg. Når han er frisk kommer vi veldig godt overens, og da begynner jeg å tro på at han vil kunne bli i stand til å flytte for seg selv. Når han er syk føler jeg bare at det aldri kommer til å skje. Jeg tror egentlig at jeg tar ting ut av proposjoner.

Nå vet jeg hva triggerfaktorene mine er:

• Når Dag tror at jeg prøver å skade eller forgifte ham, og derfor nekter å spise eller drikke hjemme.
• Å tenke på eller snakke om Dags fremtid.
• Å tenke på mulighetene og vennene han har mistet.

Hva er dine TRIGGERFAKTORER?

Sett opp en liste over de mest vanlige situasjonene eller større hendelsene som stresser deg.

Noter dette i oppgave 26 i del 8 i REACT permen din
Last ned: Oppgave 26

2. Kjenn igjen Tidlige Varseltegn

For de fleste bygger stress seg opp over tid. Det føles som om ens evne til å håndtere forskjellige situasjoner krymper. Vitsen med å fange opp tegn på at du er i ferd med å bli stresset tidlig, er å kunne gjøre noe for å prøve å forhindre at det blir verre. For å klare det, må du vite hva som er de første varselstegnene på at du er i ferd med å bli stresset.

Hva disse er vil være veldig individuelt, akkurat som triggerfaktorene. Hver og en av oss vil trolig ha forskjellige tegn.

Hvordan forandrer du deg? Hva gjør du annerledes når du er stresset?

Eksempler på Tidlige Varseltegn kan være:

• Du blir mer irritabel enn vanlig.
• Søvnproblemer.
• Du klarer ikke å konsentrere deg.
• Endret appetitt.
• Du deltar ikke i sosiale arrangementer.

Hva er dine Tidlige Varseltegn?

Noter deg dette i oppgave 27 i kapittel 8.
Last ned: Oppgave 27

Noen ganger vil folk vi omgir oss med fange opp at vi er stresset før vi blir oppmerksomme på det selv. Derfor kan det være veldig nyttig å få med seg noen som står deg nær når du skal gjøre denne oppgaven. Det må være noen som kjenner deg veldig godt. Hvis du har en slik person tilgjengelig, så still vedkommende følgende spørsmål …

• Hvordan skjønner du at jeg holder på å bli stresset?
• Hvilke tegn legger du merke til da?
• På hvilken måte forandrer jeg meg?

Legg disse svarene til listen din med tidlige varseltegn i oppgave 27 i kapittel 8

Jo tidligere vi kan fange opp varseltegnene på stress, jo lettere er det å forhindre at de blir verre.

Judith

Jeg skjønner at jeg er stresset når:

• Jeg hopper over lunsj.
• Jeg våkner en time før vekkerklokken ringer.
• Jeg bekymrer meg for at sykdommen er min skyld.
• Jeg unngår å treffe venner.

Mannen min merker det på at:

• Vi krangler mer.
• Jeg dropper kveldskurset flere ganger etter hverandre.

3. Lag deg noen mestringsstrategier

Når du forstår at du er i ferd med å bli stresset, trenger du noen mestringsstrategier for å senke stressnivået. Her er noen spørsmål som kan være til nytte når du skal identifisere hva dine nåværende mestringsstrategier er:

Noter deg dine svar i oppgave 28 i kapittel 8.
Last ned: Oppgave 28

Hva gjør du for å få det bedre når du er stresset?

Hva gjør du nå, eller hva har du gjort tidligere, som du finner glede i?

Hva gjør livet meningsfullt, og er viktig for deg?

Har du noen som hjelper deg med å holde det gående? Hva slags støtte gir i så tilfelle denne personen?

Judith

Noen ganger er det mannen min som forteller meg at jeg er stresset, og noen ganger legger jeg selv merke til varseltegnene. Så snart jeg forstår at jeg faktisk er stresset, tar jeg noen grep for å takle de tidlige tegnene på stress:

• Jeg går over til å jobbe deltid, i og med at jeg har glede av jobben min og den gir meg mestringsfølelse.
• Jeg legger opp til litt mer regelmessige rutiner. Jeg prøver å sove minst sju timer hver natt, spise tre måltider om dagen (selv om jeg ikke er sulten) og trene tre ganger i uken (om det så bare er en 20 minutters tur i parken i lunsjen).
• Når jeg begynner å kverne på ting og klandrer meg selv for Dags sykdom, snakker jeg med mannen min og forteller ham hva jeg tenker. Da snakker vi om alt det vi vet om årsakene til psykose og alt vi prøver å gjøre for å hjelpe Dag.
• Jeg prøver å treffe venner minst en kveld i uken.

Hva er dine mestringsteknikker?

Skriv gjerne opp de mestringsstrategiene du har funnet for deg selv i oppgave 29 del 8 i REACT permen din
Last ned: Oppgave 29