Å tenke annerledes handler IKKE om å late som om alt er greit når det egentlig ikke er det. Det handler ikke om å «tenke positivt». Det handler om å ta et skritt tilbake og se på situasjonen fra alle synsvinkler for å se hele bildet.
Det kan ikke benektes at det kan være en stor påkjenning å være pårørende til noen som går gjennom en psykose. Men hvis du prøver å passe på at du ikke går i en av disse negative feilslutningene, vil du kanskje føle deg litt mindre opprørt, og du vil kanskje klare å holde motet oppe.
Det er to sentrale ting du må gjøre
- Gjenkjenne feilslutninger.
Prøv å skrive ned tankene dine neste gang det skjer noe som gjør deg fortvilet eller opprørt. Deretter kan du bruke listen ovenfor for å undersøke om du kanskje har en feilslutning.
- Test tanken din. Ikke tro at den første tanken er den eneste; la den gjennomgå noen tester først.
* Finnes det bevis for det?
* Finnes det bevis som peker mot at det kanskje ikke er helt sant?
* Bør jeg samle inn mer bevis?
* Kan jeg se på situasjonen fra en annen synsvinkel?
* Diskuter tanken din med en venn/støtteperson – kanskje de har et annet syn som det kan være nyttig å ta med i beregningen?
– Maria
Da mannen min, Tom, ble lagt inn på sykehus, var skyldfølelsen min sterk. Jeg følte jeg burde ha skjønt at han holdt på å bli syk og at jeg burde ha forhindret det skjedde.
Det hjalp å snakke med en venn om det. Hun påpekte at Tom hadde vært utsatt for mye stress på jobben og hadde skjult bekymringene sine for meg. Han hadde sagt til meg at han ikke hørte stemmer lenger.
Jeg skjønte at jeg ikke kunne ha gjort noe for å hjelpe ham. Jeg er fortsatt veldig bekymret for Tom, men jeg behøver ikke å legge skylden på meg selv.
Du kan gjøre oppgave 24 i del 7 i REACT permen
Last ned: Oppgave 24
Kan du se hvilken tanker Maria hadde?
Hvilken feilslutning er dette?
Hvordan testet hun tanken sin?
Dette er altfor VANSKELIG!
Det er veldig vanskelig å finne et nytt perspektiv og man må øve mye på det for å få det til. De ideene vi har skissert her er kanskje ikke nok.
Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en samtaleterapi som hjelper folk til å se problemene sine fra nye perspektiver. Hvis du vil finne ut mer om kognitiv terapi og hvordan man får tilgang til det, slå opp i «behandlingsalternativer» og se på lenkene i ressursoversikten.
Mindfulness er en sinnstilstand der du er helt oppmerksom på øyeblikket og aksepterer hvordan situasjonen er. Dette gjør du uten å felle dommer over situasjonen eller din reaksjon på den. Det finnes bevis for at det å komme i en slik tilstand reduserer stress og bedrer humøret. Mindfulness er en teknikk der du lærer deg å fokusere på sanseopplevelser, tanker og følelser. Dette skjer gjennom meditasjon, pusteøvelser og yoga. Teorien er basert på buddhistisk filosofi og settes ofte i sammenheng med positive følelser som kjærlighet og vennlighet. Mindfulness kan hjelpe oss med å «rydde opp i tankene» og åpne opp for nye måter å jobbe oss gjennom vanskelige hendelser i livet på. Mindfulness kan øke konsentrasjonen, forbedre relasjoner og bedre fysiske plager, som for eksempel høyt blodtrykk og hjertelidelser.
Her kan du finne litt informasjon om mindfulness: